6 måter cruiseskip kan ferdes utslippsfritt i fjordene
Nullutslippskravene i verdensarvfjordene fra 2026 nærmer seg med stormskritt. Her er 6 måter cruiseskip kan ferdes i fjordene uten utslipp.
I april 2018 vedtok et enstemmig Storting at alle skip som skal seile inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skal ha noe utslipp til verken sjø eller luft fra 2026. Mange selskap jakter nå på den beste måten turister kan oppleve i verdensarvfjordene på, både med tanke på miljøet og lommeboken.
6 ulike fartøy
På Vestlandet er det store mengder fornybar energi og dermed gode forutsetninger for produksjon av hydrogen. Hydrogen laget av fornybar energi har vann som eneste utslipp.
“Fartøy som går på hydrogen passer som hånd i hanske med nullutslippskravene i verdensarvfjordene”, forklarer Kristina Storegjerde Skogen, ingeniør i hydrogenklyngen Ocean Hyway Cluster.
Hydrogenklyngen til Hub for Ocean har nå analysert 6 ulike konsept der størsteparten av fartøyene bruker hydrogenbaserte drivstoff som hydrogen og ammoniakk. Nærøyfjorden som tar turistene inn til Flåm har blitt brukt som case i analysen.
Kristina Storegjerde Skogen, Prosjektutvikler i Hub for Ocean og Ocean Hyway Cluster.
De 6 konseptene er:
Cruiseanløp til nabofjorden + buss til Flåm.
Cruiseskip på hydrogen: hybridskip som slår av forbrenningsmotoren og bruker hydrogen når de når inn i verdensarvfjorden.
Cruiseskip på ammoniakk.
Multihub i Flåm.
Mindre skip med lugar som går inn fjorden.
Mindre skip uten lugar som går inn i fjorden.
Nederst i denne saken finner du detaljer om hvert enkelt av de 6 konseptene.
Vil ha cruiseskip på hydrogen
Reiselivsbedrifter i Flåm har trekt frem konsept 2 Cruiseskip på hydrogen, som det viktigste konseptet for å nå nullutslippskravene i 2026. Med dette konseptet kan man bygge om allerede eksisterende skip slik at de kan seile utslippsfritt inn til Flåm ved hjelp av hydrogen. Skipet vil da har en forbrenningsmotor og en brenselscelle for hydrogen slik at man kan skifte mellom de ulike drivstofftypene når man går inn i verdensarvfjorden.
“Løsningen med et hybridskip på hydrogen er forlokkende for mange i reiselivsbransjen fordi man kan møte kravene i 2026 uten å bruke mye penger på å bygge helt nye skip. Eksisterende skip blir retrofittet til å gå på hydrogen ved å installere kontainere med brenselsceller på dekk”, sier Skogen.
I konsept 2 skrur man på «Green mode» når skipet passerer nullutslippsgrensen i fjorden. Skipet skrur av forbrenningsmotorene og seiler utelukkende ved hjelp av hydrogen fra nullutslippsgrensen til Flåm og tilbake.
Stor fleksibilitet
Et hybridskip på hydrogen gir en fleksibilitet mange i reiselivsbransjen ønsker:
Kombinasjonen av brenselsceller, batteri og forbrenningsmotor gir stor fleksibilitet slik at skipene også kan komme seg frem på steder der det enda ikke er mulig å bunkre hydrogen, forklarer Skogen.
Den vakre Nærøyfjorden har blitt brukt som case i analysen til Ocean Hyway Cluster og SINTEF. Foto: Mark König.
Det blir nå utviklet løsninger for å gjøre eksisterende skip mer miljøvennlige på en mest mulig kostnadseffektivt måte. En løsning er å montere hydrogencontainere på dekk, slik som det norske selskapet HAV Hydrogen nylig kunngjorde at de skal lansere.
Det blir også utviklet helt nye skip som er skreddersydd til nullutslippskravene. Rederiet Northern Xplorer skal produsere en serie med nullutslipps cruiseskip på hydrogen for 250 passasjerer. Cruiseskipene designet av Multi Maritime og har helelektrisk framdriftssystem fra ABB. “Det er gledelig å se at næringen nå lanserer konsepter som er i tråd med arbeidet vårt i Destinasjon Grønt Vestland, og er på banen for å nå nullutslippskravene i 2026”, sier Skogen fornøyd.
Destinasjon Grønt Vestland
Analysen er en del av prosjektet Destinasjon Grønt Vestland i regi av hydrogenklyngen Ocean Hyway Cluster.
Sandra Nekkøy, arbeider som forretningsutvikler i Hub for Ocean, og leder prosjektet “Destinasjon Grønt Vestland”.
Prosjektleder Sandra Nekkøy, forklarer hvorfor de har analysert ulike måter å kjøre utslippsfritt inn i verdensarvfjordene:
“For norsk teknologiutvikling er vedtaket om nullutslipp på turistfartøy fra 2026 veldig viktig. Mange rederi som ferdes i verdensarvfjordene er nå på jakt etter hvordan de kan møte kravene i 2026 på en mest miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. Vi vil gjøre vårt for å pushe utviklingen fremover ved å vise fordeler og ulemper med ulike teknologiske løsninger”, forklarer Nekkøy.
Fordeler og ulemper
Du finner fordeler og ulemper med de 6 konseptene ved å trykke på pluss-symbolet i listen under.
-
Konseptet innebærer at cruiseskip går inn i fjorden, men holder seg utenfor nullutslippssonen siden de ikke tilfredsstiller nullutslippskravet. Her vil cruiseskipene benytte andre kaier i nabobygder og passasjerene blir fraktet med buss.
Fordeler: det ikke er behov for å bygge om eksisterende cruiseskip, og man har ikke behov for å bygge nye skip. Dette gagner cruiserederiene som ikke vil få økte kostnader.
Ulemper: Det finnes flere ulemper med konseptet, blant annet at destinasjoner som ikke har en infrastruktur utviklet for å ta imot cruiseskip, plutselig kan oppleve en stor økning i antall cruiseskip. I tillegg er dette bare en midlertidig løsning hvor man i stedet for å ta tak i problemet, heller bare flytter CO2-utslippene til en annen plass. Kravet om nullutslipp i alle fjorder fra 2030 blir heller ikke tilfredsstilt, så i praksis hadde konseptet kun fungert i en kortere periode.
-
I konseptet 2 går hydrogenskip (hybrid) helt inn til Flåm. Hydrogen og brenselceller blir lagret i en container på dekk, og ved passering av nullutslippsgrensen går skipet over til «green mode», skrur av forbrenningsmotorene og går utslippsfritt inn i fjorden kun ved bruk av hydrogen.
Fordeler: Man tilfredsstiller kravet om nullutslipp, og har mulighet for retrofitting siden det er snakk om å installere containere på dekk på dagens cruiseskip. I dette konseptet har man retrofittet konvensjonelle cruiseskip og man får derfor med like mange passasjerer som før, noe som blir sett på som veldig positivt. I tillegg bidrar kombinasjonen av hydrogen/brenselceller, batteri og forbrenningsmotorer til at man øker driftsfleksibiliteten utenfor sesong. Dette betyr at fartøyet har mulighet å komme seg andre plasser hvor det evt. ikke er bunkringsinfrastruktur for hydrogen.
Ulemper: Konseptet fordrer at cruiserederiene tar aktive valg for å muliggjøre nullutslipp til fjordene. I første omgang velger cruiserederiene trolig å seile til andre plasser enn Flåm hvor det ikke er nullutslippskrav, fordi det er kostnadskrevende å bygge om skipene. Bunkringsteknologien til hydrogen ikke er helt moden enda, men på vei.
-
Ammoniakkdrevne cruiseskip som går helt inn til Flåm. For passasjerene vil opplevelsen være lik som dagens cruiseturisme. I dette konseptet er det tenkt en bunkringsterminal for ammoniakk utenfor nullutslippsgrensen.
Fordeler: fartøyet har samme størrelse som konvensjonelle cruiseskip, man får dermed med seg like mange passasjerer som ved dages løsning. I tillegg er det en stor fordel at det per i dag er en bedre utbygget infrastruktur for ammoniakk sammenlignet med hydrogen.
Ulemper: konseptet fordrer at cruiserederiene tar aktive valg for å muliggjøre nullutslipp til fjordene. I tillegg er det også en usikkerhet knyttet til regelverk for ammoniakk, spesielt for passasjerskip. Dette konseptet muliggjør ikke retrofitting og at man tar i bruk eksisterende skip, dermed er det en stor ulempe tilstedes ved at man må bygge mange nye cruiseskip. Dette er både svært tidskrevende sammenlignet med retrofitting, og mer økonomisk belastende.
-
Ammoniakk og brenselceller blir lagret i en container på dekk, og ved passering av nullutslippsgrensen går skipet over til «green mode», skrur av forbrenningsmotorene og går utslippsfritt inn i fjorden kun ved bruk av ammoniakk.
Fordeler: fartøyet har samme størrelse som konvensjonelle cruiseskip, og derfor får med seg like mange passasjerer som ved dagens løsning. I tillegg gjør kombinasjonen av ammoniakk og konvensjonelle drivstoff slik at driftsfleksibiliteten øker utenfor sesong. I dette konseptet er det snakk om å retrofitte eksisterende cruisefartøy, noe som er veldig positivt både mtp. tidshorisont og økonomi.
Ulemper: det fordrer at cruiserederiene tar aktive valg for å muliggjøre nullutslipp til fjordene. Det er også usikkerhet knyttet til regelverk for ammoniakk, spesielt for passasjerskip.
-
Konseptet «Multihub i Flåm» innebærer at det bygges en terminal/multihub utenfor nullutslippsgrensen. Større cruiseskip legger til ved multihuben, mens passasjerene går over i mindre og utslippsfrie fartøy som går videre til de ulike destinasjonene. Det er også tenkt at det etter hvert blir bygd en bunkringsterminal ved huben, som tilbyr ulike typer nullutslippsdrivstoff. Multihuben kan bestå av et hovedbygg med flere terminaler, hvor flere cruiseskip har mulighet å legge til samtidig. I hovedbygget kan det være cafeer og restauranter med fjordutsikt. Konseptet innebærer at selve huben blir en attraksjon i seg selv.
Fordeler: Det kan bli et sentralt knutepunkt i Sognefjorden for utslippsfrie fartøy og bunkring av miljøvennlige drivstoff. Det er forventet økt fjordturisme de kommende årene, og mulithuben kan bidra til en god fordeling og logistikk av høy passasjertrafikk. I tillegg muliggjør multihuben at cruiseskip som ikke er utslippsfrie til 2030 kan komme legge til kai, mens passasjerene går over i mindre utslippsfrie fartøy. I tillegg har man mulighet ved dager med flere anløp, at utslippsfrie cruiseskip går inn til Flåm og legger til kai der, mens andre cruiseskip kan ligge til kai ved multihuben.
Ulemper: Det er flere utfordringer med et slikt konsept, blant annet kompleksitet og plassbehov. Det uklart om hvem som kan investere i en slik hub, og hvem som kan være eier. I tillegg er det også langt frem i tid før et slikt konsept er kommersielt smart.
-
I dette konsept endres dagens forretningsmodell for cruisenæringen. Dette innebærer at fjordene ikke lenger vil være markedet for de største cruiseskipene. Her er tanken at mindre cruiseskip på nullutslipp går inn i fjordene, mens de største skipene går langs kysten. De største cruiseskipene går mellom byer, eksempelvis Bergen - Ålesund, mens de turistene som ønsker fjordopplevelsen går over i mindre cruiseskip.
Fordeler: de mindre cruiseskipene kan gå lengre distanser på nullutslippsdrivstoff. Når fartøy skal over til nullutslipp kommer man til en grense hvor man ikke lenger kan bygge større og større cruiseskip, så kanskje det er det grønne skiftet som endrer modellen for cruiseturisme. En annen fordel med dette konseptet er at man får det utslippskuttet i fjordene som er ønsket, siden cruiseskipene på konvensjonelt drivstoff kun går langs kysten.
Ulemper: med dette konseptet er blant annet at man har behov for mange nybygg, da slike mindre fartøy på nullutslipp vil være vanskelig å retrofitte. I tillegg er dette en ny forretningsmodell for cruiseturisme, noe som krever store satsinger. Her vil trolig oppstå logistikkutfordringer samt utfordring for salgsapparat, og det å få til en gjennomgående billett for både de store cruiseskipene og de små. En annen utfordring som kan dukke opp, er at når fjordene ikke lenger er markedet for de store cruiseskipene, så vil kanskje de store cruiseskipene forsvinne fra Norge i mangel på etterspørsel.
-
Konseptet omhandler mindre passasjerfartøy som går inn i fjordene. Ved første øyekast kan dette konseptet se ut som forrige konsept (konsept 5) uten de store cruiseskipene, men det er det ikke. I dette konseptet er det snakk om små passasjerfartøy, og ikke små cruiseskip. Disse fartøyene kommer derfor ikke til å for eksempel ha lugarer om bord.
Fordeler: med dette konseptet er at det trolig vil gjøre fjordcruise mer eksklusivt enn hva det er i dag, da man ikke kan ha like mange passasjerer, og derfor kan ta ha økt billettpris. I tillegg er det også med å tilfredsstille kravet om nullutslipp som kommer i alle fjorder fra 2030, siden man ikke henger seg opp i «nullutslippsgrensen», men heller ser på en løsning på problemet i det store bildet.
Ulemper: Å ha plass til færre passasjerer kan for noen aktører bli sett på som en ulempe, da for eksempel næringslivet i Flåm siden de ikke får like mange turister inn som kan ta i bruk deres tilbud. En annen ulempe er at konseptet krever utrolig mange nybygg, både fordi dette er vanskelig å retrofitte, og fordi det finnes svært få av denne typen fartøy i dag, noen eksempler er dog Vision of the Fjords (hybridelektrisk) og Legacy of the Fjords (helelektrisk). Når det i de kommende år blir mer og mer krav til rekkevidde på nullutslippsfartøy vil ikke batterielektrisk drift strekke til, derfor ønsker man i dette at fartøyene skal gå på en type hydrogenbasert drivstoff.
Ta gjerne kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer til denne saken? Ta gjerne kontakt.
